Hvitt skal det være!

Utrolig hva noen strøk hvitmaling gjør! Et billig klesskap som har bodd i dette huset lenger enn meg, har fått gjennomgå. Jeg var gørr-lei av det, - og den beste måten å få det til å "forsvinne" på var å male det hvitt tenkte jeg...

...og jo, det hjalp! Nå må bare den gule veggen bak også bli hvit, ... skjønner ikke hvor den fargen kom fra i sin tid... jeg som aldri har likt gult...:)

- En fin lue som min kjære svigermor har ville "tilfeldigvis" stikke ut av skuffen...og får markere slutten på dagens innlegg...Kjenner på kroppen det blir tidlig kvelden i krabbelurehuset i kveld...Men før jeg gir meg, tusen takk for alle strikketips som forrige innlegg utløste. Jeg skal prøve dem ut i tur og orden, - og øve, øve, øve...:) 

En liten strikkeskole...

...er det jeg har behov for nå, tenkte mor når barna hadde lagt seg. Etter ukesvis med hekling meldte behovet seg for å gjøre noe annet, og pinner og garn ble optimistisk kjøpt inn i helga...

Denne lange jakken tenkte jeg skulle sitte fint på vesla til våren, men etter at ryggstykket er ferdig skjønner jeg hvorfor mamma alltid nektet å lage plagg hvor hun ikke kunne trikke "rundt og rundt". - Det blir jo stripete, jo!!!!!!!!

- Hvordan strikker man fram og tilbake uten at den ene pinnen blir løsere enn den andre? Noen som har noen tips? Dette blir jo ikke veldig pent...!

Endelig...

...kan vi helt trygt konstatere at isen sprekker opp og våren er i anmarsj.

På tross av mange avtaler rakk krabbelurene en minitur i solen i dag, med sykkel.

 Disse fine snekker-gledene på en dragestilsvilla måtte bli med hjem.

- mor fikk nemlig en idé...igjen...:)

Bare blåbær!

- Se hva mamma kom med i går!!!! Snille mamma hadde lest om mine "dotter", og kommet til å tenke på noen dotter hun hadde nederst i en skuff i kjelleren...

Stoffet ble kjøpt for over 30 år siden, og skulle bli en kjole i sin tid. Men mormor syntes det var så gyselig at hun ikke ville sy...hi...hi...! 

Dermed ble det lagt i skuffen, med merkelappen på og all ting. Kr. 10,- per  meter. 

- Jeg har brukt det opp i tankene mange ganger allerede...det er litt stretch i det, så det kan bli både kjole, skjørt, puter, veske...

- Jeg ble glad, og mamma ble glad, - og løp hjem for å lete mere på loft og i kjeller... kanskje kommer det flere skatter fram...

Nå drypper det fra taket på nordsida...

...og da kunne små-barna få komme ut etter vinteren "før i verden", fortalte mormor meg her om dagen. 

Krabbelurebarna har gått i naturbarnehage, og har sagtens vært ute flere dager enn de tak-dryppende mars-dagene. Tidene har forandret seg siden mormor var barn. Men disse deilige, snøsmeltende, takrasende dagene vil jeg slå et slag for dock-boots! Så myke og varme, og hittil ikke en våt strøpme... ever...!!!!

Sola varmer litt, krabbeluregutten har fått noen fregner, fuglene prøver noen sjenerte små fløyt, og jeg har gåsunger på kjøkkenbordet. Vinteren er i ferd med å slippe taket...og nå er det greit, kjenner jeg...

Onsdags-brass

- Jeg vet at dette innlegget har elendig bildlekvalitet, - bær over med det, dette handler om store gleder for sære brass-entiusiaster. - Dere som detter av her,... 

onsdagene er mors brass-dag. Det kan gi seg slike utslag...:)

Her om dagen var jeg innom barneklesbutikken hjemme (ja, den ene!!!). Jeg syntes det var veldig søtt å se at modellene i kles-brosjyren var avbildet med messing-instrumenter, så jeg fikk med meg en brosjyre av den snille butikk-damen! 

I dag har mor øvd med alle brass-vennene sine! Vi blir flere og flere, - det var en svær gjeng som satt og øvde til påskekonsert i dag. Den som en gang har opplevd hvor deilig det er å sitte midt i et velklingende brass-band, når alle puster og lage musikk sammen, må bare bli hekta! 

Så jeg slutter meg til oppfrordringen til Miss LaVoila: - gi barna dine messinginstrumenter!!! 

MØ sa kua!

Min kjære farmor hadde i tillegg til dukkesenga i innlegget i går, også noen flere leker som har overlevd tidens tann.  Både en ku og en hest står også hjemme hos mamma, - laget av samme opphavsmann som senga...farmors bestefar, altså min tipp oldefar, og barnas tipp tipp....

Jeg er ekstra svak for kua, - tror det er på grunn av malingen. Det ene hornet har blitt litt skadet i årenes løp, ellers har den holdt seg beundringsverdig pen synes nå jeg...og tenker på hvor hard medfart lekene på mine barns rom har fått opp gjennom årene.

Den lyse hesten er også pen, - fascinerende for barn... og jeg må tenke litt på lillebror og den gamle snekkeren i Anne Cath Vestlys bøker...

- Det var vel ikke allverdens stor kunst han lagde, gamle Ole Andreas som han het, men han ble hjembygdas eldste mann (!) og hadde tydeligvis en skaperglede og håndverksglede med seg. - Montro om han tenkte seg hvor mange generasjoner seinere som skulle glede seg over figurene hans...