Min kjære farmor hadde i tillegg til dukkesenga i innlegget i går, også noen flere leker som har overlevd tidens tann. Både en ku og en hest står også hjemme hos mamma, - laget av samme opphavsmann som senga...farmors bestefar, altså min tipp oldefar, og barnas tipp tipp....
Jeg er ekstra svak for kua, - tror det er på grunn av malingen. Det ene hornet har blitt litt skadet i årenes løp, ellers har den holdt seg beundringsverdig pen synes nå jeg...og tenker på hvor hard medfart lekene på mine barns rom har fått opp gjennom årene.
Den lyse hesten er også pen, - fascinerende for barn... og jeg må tenke litt på lillebror og den gamle snekkeren i Anne Cath Vestlys bøker...
- Det var vel ikke allverdens stor kunst han lagde, gamle Ole Andreas som han het, men han ble hjembygdas eldste mann (!) og hadde tydeligvis en skaperglede og håndverksglede med seg. - Montro om han tenkte seg hvor mange generasjoner seinere som skulle glede seg over figurene hans...
Så gøy med gamle leker. Utrolig hvor godt de holder seg. Ikke samme kvalitet nå lenger ;-)
SvarSlettGamle leker har sin verdi, ikkje bare er kvaliteten bedre. Men i disse lekene er det mest sannsynlig lagt ned omtanke og arbeid bak...
SvarSlettTipp tipp oldefar kunne vel aldri drømt om at disse flotte dyrene skulle bli blogget om i tidenes løp... Dette er jo leker med sjel!!
Så utrolig koselig! Både dukkeseng og leker forøvrig. Og hesten får meg til å tenke på en annen fortelling, nemlig Vesleblakken av Jacob Breda Bull. En historie jeg forbinder veldig sterkt med jul OG bestemor. Vi pleide alltid å sitte å gråte over vesleblakken på julekvelden når de sendte fortellinga på TV...
SvarSlett