- Starstruck tirsdag.

Min jakt på julestjernen er heldigvis over ! Plutselig dukket den opp, - i en eske jeg overhodet ikke kunne huske å ha lagt den i i fjor jul. Jeg må smile...hver jul vet jeg at det samme skjer. Jeg overvurderer min evne til å huske ett år tilbake. Det som virker som en innlysende plassering i januar, er helt i det blå ett år seinere...akk ja, sann....

Nå kan vi endelig glede oss over stjerneglans i vinduet. Stjerner er det også på disse søte boksene jeg fant hos Søstrene Greene, - de skal snart fylles med små overraskelser hvis jeg kommer i mål før jul.

Dagens aller sterkeste stjerne-inspirasjon kom fra Sweet Paul. 

Sjekk innom her, og scroll deg nedover til du kommer til 11.desember.

Sånne spiselige stjerner fikk jeg lyst til å lage en dag også...

På min kjøkkenbenk ligger en stjerneformet kakeform.

Den skal nok få svingt seg til helga.

Så får vi kanskje noen stjerner på boks...kakeboks...før jul.

Ved siden av utstikk-forma står et halvferdig pepperkakehus og stivner, sakte, sakte...

Mens jeg venter  skal en stabel julekort skrives.

Jeg fyrer opp i ovnen, og setter i gang.

Juleverksted

Det er mandag. Middagen koker på komfyren.

Små hjelpere svinser rundt med kniver og gafler og dekker bord.

Storebror fyrer i ovnen.

Ute er det sort som natten, enda klokka er før fem.

Regnet pisker mot rutene. Er det snart jul ?

Ja, - det er snart jul !

Vi klipper og limer og lager ting så ofte vi kan.

På kjøkkenet lukter det nellik og krydder...og stekt laks og creme fraiche...:)

- Mammaaaaa ! Kom og spis !!!! 

Ha en god kveld, alle sammen...og på snarlig gjenhør !

- Hjelpeløst forelska...

Enda så stolt jeg var av å være tidlig i gang med julegavene i år, er det alltid noen som henger igjen og ikke riktig vil på plass. Det medfører litt leiting og nettsurfing, - og vips kom jeg over denne lille, rosa symaskinen. Hvor ? På Etsy så klart !

Maskinen fra 50-tallet er i god stand, og virker fortsatt. Med eske og instruksjonsbok og det hele. 

Er den ikke superfin da ?!

Den er laget for barn, - og dermed kan sikkert kloke hoder raskt slutte seg til hva 

vi lurer på å kjøpe til vesla til jul...Vi er ikke helt i mål enna, og priser oss lykkelige over at det fortsatt er noen dager igjen. - Denne havner uansett ikke under vårt tre. Den er nok mest for samleobjekt å regne. 

Vår advent er...

- bare føtter som tasser ned trappa en tidlig morgenstund...

- små, røde pakker med overraskelser i...

- kjøpte, knallsprø, svenske pepperkaker ...

- røde vanter og lue med små, gule fletter under...

- hemmeligheter med i skolesekken hjem...

- laaaange ønskelister som stadig vekk redigeres...

Mor er i gang med "jakten på julestjernen". - Jeg kan ikke over hodet huske hvor jeg la den når jeg pakket den ned i fjor ! Så foreløpig er det ingen stjerne i vårt vindu. Men likevel...jula lurer i alle krokene. - Vi kjenner det, alle sammen...

Nå er det nok...

Krabbelurebloggen nærmer seg andre året...Jeg lagde den for å minne meg selv på å finne tid til å gjøre hyggelige ting i hverdagen. - og ikke minst å øve meg i å se alle de små fine tingene som omgir oss til hverdags. 

- Hvordan skal man så tolke det når det nesten ikke er aktivitet på bloggen ?

- jo, det har vært en travel tid for Krabbelurene, uten pustehull i mange uker.

Jeg merker det blant annet på kreativiteten. Den forsvinner. Blikket for detaljer også. 

- og alle ideene som ellers kommer som perler på en snor...

- Det må snart være nok nå. 

Jeg kjenner det på meg. 

Livet består av mer enn jobb...

Bildene her er fra vesla sitt rom. Det er ikke akkurat noe show-room, - men vi er så stolte av å ha fått opp noen wall-stickers at vi måtte vise dem fram likevel. Fotograf-mamma øver seg på å kontrollere lang lukkertid. Vesla liker å se ut som et spøkelse på bilder...

God helg alle besøkere. - Jeg vet dere er der, og setter så pris på dere !

Forventning.

I gangen i annen etasje står tre kofferter og en hatteeske. De er fulle av stoffrester.

Her er det bare å ta for seg dersom kreativiteten skulle blomstre opp. Nå i mørketida er vi rett som det er litt kreative. Det nærmer seg desember. - Alle vet jo det...

Det mørkner tidlig om kvelden. Fotografering etter arbeidstid er bortimot umulig.

Men den som er trofast på besøk hos oss vil plutselig få se ett og annet resultat av våre puslerier nå før jul. November er deilig. Forventning...mmmm.....

Spare, spare...bake, bake...

- Lange mørke kvelder gir meg bakelyst. Sånn er det hver høst. Noen matminner brenner seg inn i hukommelsen for alltid. Et av mine sterkeste matminner er nybakte scones jeg kjøpte i et bakeri som heg "Godt brød" eller  noe lignende i Bergen. 10 år er det blitt siden. Likevell husker jeg det krystallklart. Drømmen er å kunne bake like gode scones som det. Jeg prøver og prøver, men får det ikke til...selv om mine ikke er så aller verst de heller når den er lunkne.

Mormor er en mester i å rydde og kaste. Hos henne er det alltid ryddig, og god plass i kjeller og kott selv om hun har det minste huset i familien. Her en dag viste hun meg de gamle kjøkkenhåndklærne i lin hun hadde vevd i sin ungdom på husmorskolen. - Nå går de i søpla, sa mormor. Jeg bruker dem aldri, og ingen andre har heller bruk for dem.

- Du har vel alt skjønt det ? Affeksjonsverdi-djevelen skrek i øret mitt: - nei, nei... ta det, redd det fra evig fortapelse. Det blir sikkert gøy å ha...for noen... en gang...

Og dermed ble min håndkleskuff ennå mer overfyllt, med to gamle, litt tykke men vakre linhåndklær. 

- Og mormor...? -  jo hun kan glede seg over enda litt bedre orden i sine skap.

- Akk ja, sann...