- Det siste året hadde far begynt som dirigent for skolekorpset. Han hadde spilt der selv som barn, og likte jobben godt. Det var bare ett problem, - de skulle så gjerne vært flere med i korpset. Far gikk mange dager og grublet og grublet på hvoran de skulle få flere med. Ettersom 17.mai nærmet seg, ble han mer og mer tankefull. En kveld, tre dager før, sa han: - du mor...jeg har tenkt på en ting...
Hva om vi samlet noen av de barna vi kjenner best, og du tok noen bilder av dem. Du har jo blitt så flink, nå som du har øvet deg så veldig med denne bloggingen sent og tidlig. Så kunne vi lage nesten som reklameplakater, og henge dem opp på skolen når alle barna og foreldrene kommer dit på 17.mai. - Da får kanskje flere lyst til å bli med å spille?
Mor ble først veldig stille. Hun hadde så mange andre ting hun hadde tenkt å gjøre de siste dagene, og ikke skjønte hun at hun kunne greie å ta slike bilder som far ville ha heller...
Men til slutt sa hun ja til å prøve, og da var ikke far sen med å begynne å ringe. Snart kom Krabbelureguttens beste korpsvenner med foreldre togende opp trappa, den ene etter den andre...
Det ble laget til foto-studio på verandaen, og en etter en gutt måtte fram og gjøre seg til.
Den ene pappaen tok med en fin gammel lastebil han hadde. -Kanskje den var noe å
ta bilder i?
Det ble en morsom dag! Alle lo masse og fant på mye tøys. Og mor tok mange hundre bilder!!!
- Den natten fikk mor og far nesten ikke sove...De ble sittende og fnise og le og lage reklame-plakater og slagord for å fortelle alle at det er fint å lære å spille.
På 17.mai skulle plakatene henge overalt på hele skolen...!
Det ble ferdig akkurat i tide. Guttene var stolte og far var fornøyd som fikk ideen sin ut i livet.
- og mor...? Jo, hun koste seg godt med noen av de fine uttrykkene som hun hadde fått fanget inn i bildene. Korpsbarn er fine barn, tenkte hun...særlig på 17.mai!
PS. Disse bildene og tekstene er det ikke lov å låne. De er krabbelure sine! :)
