Grøpp

Mormor var alltid familiens uovertruffne brødbaker. 

Alle, fra småunger til voksne menn, ble myke i blikket og mo i knærne av en skive ferskt mormor-brød med smør og sukker...

Pappa kunne ikke skjønne at det skulle være så vanskelig for andre å bake like godt brød, og bad om oppskriften.

Men mormors oppskrift lot seg bare halvvegs skrive ned. Resten var liksom på "følelsen"...og det lot seg ikke overføre til andre sånn uten videre. Men etter hardt press dro far på butikken 

med opppskriften sirlig skrevet ned med snurklete løkkeskrift. Litt nede på lista stod det hvetegrøpp.

Far lette... og lette... og lette....men noe hvetegrøpp i bakehyllene fant han ikke. Jeg synes jeg ser han for meg.

 Motivasjonen rant nok litt ut da...med grøppens fravær...og han måtte gå fra butikken med uforrettet sak.

Jeg var liten... og hørte med store ører at mormor lo godt og sa at grøpp kunne være det samme som "sammalt hvete, grov" - Som om far visste det sånn uten videre..

Så, jeg trakk på smilebåndet da jeg plutselig så at den lokale Kvelde mølle hadde begynt å produsere Hvetegrøpp igjen. Nå finnes det hjelp for karer som vil bake brød på gammelmåten!

I dag spiser vi Krabbelurenes eget hjembakte brød , nå med ekte grøpp !

Min far fikk sitt hjembakte brød fra mormor alltid siden...

Ha en god tirsdag, alle der ute !