Det var en tirsdag med regn. Mor satt og var i ferd med å avslutte arbeidsdagen foran PCen, da det kom en tekstmelding fra superdupre Gunn i blomsterbutikken...
Historien begynte i sommer. På sommerstedet i Sverige ble det kjøpt inn et magasin med det klingende navnet "RETRO". Masse godbiter fra første til siste side, - og siden den gang fast innkjøp på tur over grensen.
I en av de mange supre artiklene falt øynene på en spraglete potteplante som plutselig hensatte mor til barndommen.
Slike fiolett-spraglete planter har jeg da ikke sett på årevis, tenkte mor...og stappet magasinet i veska. Vel hjemme ble det framlagt for blomster-Gunn. Hva er dette ? Kan den skaffes ? Gunn visste selvsagt hva det var, - og hadde minner om disse fra sin egen farmor akkurat som jeg. Hun lovte å sjekke litt rundt og gi beskjed hvis hun fikk napp. Deretter gikk uke...etter uke...etter uke...og mor tenkte at næhei...det ble nok ikke noen spragleblomst likevel.
Men i dag, - hos den siste forhandleren hun prøvde- dukket den opp. Praktspragle, Coleus...eller Telemarksjenta som den altså også kalles. Litt slapp og plusk var den...trolig litt overvannet...men nå skal den få det beste stell jeg kan gi, så får vi se om den klarer seg.
- Og er det noen der ute som har tips om hvordan man skaffer seg den typen som er helt lilla og ikke noe grønn, så mottas det med takk.
I mellomtiden heier jeg på min nye potteplante, mens regnet øser ned.
Herlige farger på planten :) artig med sånne ting som vekker minner .
SvarSlettSynnøve
Såååå koselig :-) Det er så deilig når noen blir såå lykkelig over en liten potteplante :-) :-) den må foøvrig stå lyst, -ikke for mye og ikke forlite vann - men akkurat passe :-) Planten kan ha tendens til å "sture" litt før den for etablert seg i sitt nye "hjem"
SvarSlettHilsen blomsterpiken i Langesund
Mamma hadde alltid slike :) Åh så fine, gode minner.
SvarSlett