Krabbelurefar var musiker og dirigent, og hadde alltid hatt behov for stor arbeidsplass til sine jobbe-saker. Det medfører noen utfordringer i et lite, gammelt hus. Mens barna var små hadde han arbeidsrom i ett av de tre soverommene i 2.etasje, og bror sov på pappas kontor. Når bror ble større fikk han behov for eget rom, og pappa måtte vike.
Kontoret ble soverom på fulltid, - eller rettere sagt gutterom, med alt det medfører.
Pappa, stakkars, - ble henvist til den gjenværende plassen under trappa i gangen.
Trekkfull, trang... joda, han var vel ikke helt fornøyd, men må man så må man...
De første vinterne satt pappa med lue og sko på og jobbet om kvelden. Da var det kaldt i gangen vår da... så det var på høy tid å få gjort noe med det.
Nytt, tett vindu fikk vi satt inn i høst, - det merkes i hele huset.
Det gikk seg til etter hvert, - og er alle helt vant til at pappa har arbeidsplassen under trappa. Han synes nok det er veldig deilig å slippe å sitte på en kjøkkenstol på "jobben". Den "nye", pent brukte vitra-stolen er kjempegod å sitte i!
Fortsatt er det litt smart-løsninger som gjenstår for å få det til å fungere optimalt.
Men det kommer, litt etter litt.
Mor har jobbe-buksene på i dag. Handywoman skal i gang med malerkost og drill.
Så blir den ennå litt bedre å være krabbelure...
Hihi, min kjære var også henvist til under trappen der vi bodde før. Nå har vi fått bedre plass, så nå har han eget rom:-)
SvarSlettDen stolen var fantastisk flott, og det samme var puta. Han kan ikke klage med en sånn stol:-)