Forventning.

I gangen i annen etasje står tre kofferter og en hatteeske. De er fulle av stoffrester.

Her er det bare å ta for seg dersom kreativiteten skulle blomstre opp. Nå i mørketida er vi rett som det er litt kreative. Det nærmer seg desember. - Alle vet jo det...

Det mørkner tidlig om kvelden. Fotografering etter arbeidstid er bortimot umulig.

Men den som er trofast på besøk hos oss vil plutselig få se ett og annet resultat av våre puslerier nå før jul. November er deilig. Forventning...mmmm.....

Spare, spare...bake, bake...

- Lange mørke kvelder gir meg bakelyst. Sånn er det hver høst. Noen matminner brenner seg inn i hukommelsen for alltid. Et av mine sterkeste matminner er nybakte scones jeg kjøpte i et bakeri som heg "Godt brød" eller  noe lignende i Bergen. 10 år er det blitt siden. Likevell husker jeg det krystallklart. Drømmen er å kunne bake like gode scones som det. Jeg prøver og prøver, men får det ikke til...selv om mine ikke er så aller verst de heller når den er lunkne.

Mormor er en mester i å rydde og kaste. Hos henne er det alltid ryddig, og god plass i kjeller og kott selv om hun har det minste huset i familien. Her en dag viste hun meg de gamle kjøkkenhåndklærne i lin hun hadde vevd i sin ungdom på husmorskolen. - Nå går de i søpla, sa mormor. Jeg bruker dem aldri, og ingen andre har heller bruk for dem.

- Du har vel alt skjønt det ? Affeksjonsverdi-djevelen skrek i øret mitt: - nei, nei... ta det, redd det fra evig fortapelse. Det blir sikkert gøy å ha...for noen... en gang...

Og dermed ble min håndkleskuff ennå mer overfyllt, med to gamle, litt tykke men vakre linhåndklær. 

- Og mormor...? -  jo hun kan glede seg over enda litt bedre orden i sine skap.

- Akk ja, sann...

Søndagsfrokost

Så er det søndag. Ingen barn er hjemme. Det er litt stille og rart...

Vi nyter en rolig frokost med god tid til å lese aviser fra i går. En kaffekopp mer enn vanlig blir det tid til. Nå har jeg tre timer på meg til å få huset i shape før haloween-fest på mandag.

Men før jeg finner fram bøtte og klut, vil jeg reklamere litt for økologisk, usøtet eplesyltetøy !

Nytt i butikken her, og veldig godt for en mamma som prøver å holde sukker unna.

I kjelleren står årets eplehøst. Når tiden strekker til skal jeg prøve å lage mitt eget. 

- Men ikke i dag...i dag skal det vaskes og ryddes !!!!

God søndag til deg og dine ! 

Grovarbeid

Plutselig kom jeg helt ut av rytmen med bloggingen. Tross fravær av innlegg fra denne kanten på lang tid, har jeg likevel fått flere nye følgere. Hjertelig velkommen til dere ! 

Det er ikke mye tid til kos og hobbyvirksomhet for tiden heller. Når vi ikke er på jobb, går det i sand og sement på tomta. Det er deilig å jobbe stort også noen ganger. Træler i hendene er uvant for kontorrotter :)

Herr og fru Krabbelure er et godt arbeidslag. Det har vi alltid vært, - og ungene henger også godt i med stikksag, hammer og drill. Vi håper og komme et stykke lenger før frosten setter inn. - - I år ønsker vi oss en mild høst, og en snøfattig vinter. 

Et livstegn.

Det er liv her...selv om det ikke virker sånn på bloggen...

Det blir mer og mer høst. Eplene er modne. Hummeren lever farlige dager i sjøen.

Etter en hektisk periode, går vi inn mot høstferie. Store og små gleder seg her i huset.

Jeg skal finne fram nål...heklenål tror jeg... og tråd...Det er en evighet siden sist jeg har laget noe kreativt. Nå blir det endelig litt tid til det igjen. 

Julemagasinene har kommet ved kassa i matbutikken til Thomas. Likevel er det ennå en stund til jul. Oktober skal bli en rolig måned hos Krabbelurene. Det trenger vi nå.

Kjærlighet for livet.

Vi er i gang med oppkjøring til en ny konsert...igjen...:)

Akkurat nå dreier det meste seg om det.

I kveld har vi vært på en liten konsert med ungene i kulturskolen.

De er inne i en periode nå hvor det er så moro å øve at de nesten ikke får gjort noe annet.

Mor og far blir så glade for det, at vi ser mellom fingrene på litt slurv med leksene...

Hvorfor betyr det så mye for oss ?

Musikken har en stor plass i hjertene våre. Det er flott når det ser ut til at ungene skal få 

oppleve den samme gleden.

I høst har jeg laget noen reklameplakater for flere lokale skolekorps. Stadig like moro å få besøk av nye, flotte, lekne, forventningsfulle unger. Deler et lite utvalg før det er leggetid.

Man sover også godt med musikk i hodet !

Ikke for gjeves...

- Mammaaaa !? Mammaaaaaa!!!!!!!!!  

Vesla kommer hjem fra skolen og åpner døra med et brak.

Mamma hvor er du !???? Jeg MÅ vise det noe SUPERFINT !!!!!!

I hånden holder hun en Admiral. Nokså forkommen og pjuskete. 

- Den satte seg på veien foran meg, og så kom det en bil og kjørte på den ! Og nå er den overkjørt....og død....

I hele sommer har vi jaktet på Admiraler. Flere ganger har vi vært så nære, så nære å fange en...men alltid har de sluppet unna. Dermed har det blitt en av sommerens store drømmer, å fange en Admiral. Forsiktig, forsiktig rettet vi ut skrukkete vinger og den så forbløffende hel ut når vi fikk spent den ut på isopor. Vesla klappet i hendene og hoppet rundt på gulvet. -Nå får vi endelig en i samlingen! Jeg er så glad, så glad... så LYKKELIG !!!! sang hun...

Så skulle vi, helt på tampen av sesongen, få en Admiral likevel...når vi egentlig hadde gitt opp håpet. Nå ligger den fint til tørk på hylla. Så døde den ikke helt forgjeves, den vakre skapningen...trolig på vei sørover for høsten...

Ha en god kveld.