Krystantemer...

... i vinduskarmen. Ennå et lite løfte om vår.

Vårjevndøgn i dag. Månen full og ekstra stor.

Vi må ut og ule...:)

Bloggstillhet for Japan

Lysegrønt håp...

Det var en grå, tåkete dag ved kysten. Tåkete, og grå og kald...helt, helt , helt vanlig torsdag...

Krabbelurene spiste middag sammen, og så for far og barna alle hver til sitt som de gjorde hver torsdag. Og mor ble igjen alene med oppvasken og klesvasken og smulene på kjøkkengulvet...

Men mor hadde tatt med seg litt vår-glede hjem i dag. I en brun papirpose i gangen stod to små, glade tusenfryd og liksom smilte opp av dypet...

Snart var kjøkkenbordet dekket av aviser og blomsterjord, - og så ble det plutselig et lite hagebruk der inne...

Når vesla kom hjem var det tre, små potter med grønne planter i som stod på stuebordet.

Ute lå snøen fortsatt grå og kald, og brøytekantene var fortsatt store. Det var så gulvkaldt at det var godt å fyre i peisen og drikke varm melk til kvelds...

Men tusenfrydene stod der og fortalte at om ikke så alt for lenge nå

kommer våren, - og under den harde tykke isen ute er det sort, duftende jord som det snart skal spire og gro i både i skogen og i hagen.

- Det høres nesten utrolig ut, en kald, grå tordag i mars...

Mos til middag.

I dag skinner sola! Vi skal ha potetmos til middag...

Det er ikke spesielt sundt, - men vi har fått dilla på hjemmelaget potetmos den siste tiden.

Litt hvitløk i kokevannet og hele kjøkkenet fylles med den lifligste duft...

Mens potetene koker skal jeg stryke nyvasket, lavendelduftende sengetøy og legge i den hvite, fine komoden min... jammen skal jeg det...

Nykokte poteter og hvitløk moses med en kjekk presse som for eksempel denne.

En gave jeg fikk for noen år siden, - og som er DIGG! 

En klatt smør i den varme potetmassen, - og spe med kokvarm melk og rør og rør til det blir passe kremete og mykt. Salt og nykvernet pepper...mmmmm....

Tilbehør er nesten overflødig...men i dag var det tilbud på falukorv i butikken til Tomas, så det ble det til middag i dag.

Karbohydratene får være som de vil, -  i dag feirer vi sola med potetmos. 

Jeg har vann i munnen allerede...

Når nettene blir lange...

Det er lange dager for tiden.

Ja, dagen strekker ikke til, så nettene må også taes i bruk for å komme i mål med alle prosjekter både på jobb og privat. Natta er en flott tid å arbeide effektivt på, selv om det som regel kommer en "smell" dagen etterpå. Nå for det være som det vil med alle oppdragsgivere og tidsfrister, - ryggen verker og øynene svir og senga roooooper på meg.

Sov godt alle venner. Snart er det helg...

Lykke på badet...

 Etter at mor gjorde bade-skapet så fryktelig fint, ble det plutselig så tydelig at resten av badet også ønsket seg et strøk med malerkosten...

Så var det bare å fortsette mens leken var god og arbeidslysta var på besøk.

Det ble malt hvitt både i tak, rundt lister og en gammel, trehvit kommode.

Etter noen dagers arbeid ble det jammen like fint utenfor skapet som inni, - og det skulle jo egentlig bare mangle...:)

Mor smilte litt for seg selv når hun stod i blomsterbutikken og kjøpte anemoner med seg hjem etter arbeid. De skulle først stå på kjøkkenborden til middag, - og så bli med opp og lage ekstra fest på ... akkurat badet! 

Noen av småbøkene fikk også bli med på bilde. Litt bade-lektyre må vi ha.

Mor kjøpte noen grønne blomster også, - bare fordi de minnet så om marikåpene i hagen som snart blomstrer. Noen småblomster fikk stå i små vaser ved vasken...

En arbeidskollega av mor laget fine skilt. Hun laget et gjestehånkle-skilt på bestilling, som mor hentet innom i barnehagen en dag. Så kunne gjestene vite hvor deres hånkle er...

De to gamle biedermeier-stolene ble også hvite og rene igjen.

Kaninen og pysjen ble med på festen, - og det var riktig stas å pusse tenner til levende lys den kvelden...

Litt luksus skal en ha igjen for mange dager med plast på badegulvet og eimen av oljemaling i nesa.

Nå er det lønn for strev! 

Arbeidstilsynet...

 Krabbelurefar var musiker og dirigent, og hadde alltid hatt behov for stor arbeidsplass til sine jobbe-saker. Det medfører noen utfordringer i et lite, gammelt hus. Mens barna var små hadde han arbeidsrom i ett av de tre soverommene i 2.etasje, og bror sov på pappas kontor. Når bror ble større fikk han behov for eget rom, og pappa måtte vike. 

Kontoret ble soverom på fulltid, - eller rettere sagt gutterom, med alt det medfører.

Pappa, stakkars, - ble henvist til den gjenværende plassen under trappa i gangen.

Trekkfull, trang... joda, han var vel ikke helt fornøyd, men må man så må man...

 De første vinterne satt pappa med lue og sko på og jobbet om kvelden. Da var det kaldt i gangen vår da... så det var på høy tid å få gjort noe med det. 

Nytt, tett vindu fikk vi satt inn i høst,  - det merkes i hele huset.

Det gikk seg til etter hvert, - og er alle helt vant til at pappa har arbeidsplassen under trappa. Han synes nok det er veldig deilig å slippe å sitte på en kjøkkenstol på "jobben". Den "nye", pent brukte  vitra-stolen er kjempegod å sitte i! 

Fortsatt er det litt smart-løsninger som gjenstår for å få det til å fungere optimalt.

Men det kommer, litt etter litt. 

Mor har jobbe-buksene på i dag. Handywoman skal i gang med malerkost og drill.

Så blir den ennå litt bedre å være krabbelure...