Det ble en hvit jul.
Snøen lavet ned. I tre juledager levde i vi i et julekort.
Kanskje var det den magiske julekula mor kjøpte som skaffet snøen ?
I begeistring over funnet kjøpte mor likegjerne tre stk. i slengen.
En beholdt vi selv. Den stod på stuebordet hele desember, og står der ennå. Nr.2 ble en gave. Nr.3 lå lenge på vent, helt til det plutselig sa seg selv hvem som skulle få den.
I veslas klasse hadde det nemlig begynt en ny jente.
Hun kom fra et annet land, og kunne ikke noen ord norsk.
Da må vi snakke sammen på andre måter.
Vi ble ganske flinke på det etter hvert, samtidig som hun lærte mer og mer.
Når den nye jenta var på besøk før jul, var det hun som ble sittende og beundre snøfnuggene drysse over reinsdyrene igjen og igjen, med store øyne og et stort smil.
Vesla kom sprekkeferdig inn på kjøkkenet til mor, og lukket døra før hun sa:
- Nå mamma, nå vet jeg hvem som skal få den siste snø-kula !
Mor smilte. Hun hadde akkurat tenkt det samme.
Alle gode ting er tre.
