Familie

 Jeg har familien på veggen. Mange har det.

I trappeveggen henger mange gamle familieminner, - og noen nyere.

Vi er glade i bildene, - men når jeg ser på helheten burde den nok vært "åpnet" litt opp og ikke hengt så tett som den gjør...?

Litt andre ting og farger innimellom hadde nok gjort seg...bokstaver er jo så moderne...og en sommerfugl kanskje...:)

Det får komme med tiden. Jeg er kjempeglad i de gamle, smale, brunlakkerte rammene med rundt oppheng på toppen. De samler jeg på, i håp om å bytte ut noen av de eksisterende med flere av den gamle sorten på sikt. Bildet til høyre er et produkt av fars historie som "geriljabroderist"...ha..ha.. lenge før det var noe ord som fantes...:)

Favorittbildet mitt av alle jeg har i trappa er dette. Det viser min farmors familie da hun var lita jente. Den staute, bredbeinte jenta lengst til venstre i bildet er farmor, med seks søsken og mor og far. Jeg husker alle søstrene som gamle tanter med hvitt hår og smilerynker. Ingen kunne le så høyt og hjertelig som de søstrene der! - Også som gamle...det var virkelig liv i stua når de var samlet. Bildet er håndkolorert, - og jeg liker så godt effekten av de milde, utviskede fargene. Den siste uka har jeg arbeidet hver kveld med et fotopppdrag for en venninne. Vi tok familiebilder av hele familien hennes, mor og far, fire søstre med menner og barn...og jeg synes virkelig bildene ble vakre når de fikk en slik litt blek koloritt. Kanskje skal jeg engang forsøke å lage bildet i sort hvitt, og legge over farge i photoshop...for å komme ennå nærmere "gamlemåten"? 

Jeg blir så rørt når jeg ser store familier samlet. Det er noe så flott med å se flere søsken og generasjoner i ett bilde. Når jeg var liten planla jeg at jeg skulle ha minst ha fem barn (!)...ha..ha.. bare fordi jeg var så betatt av store slekter. Alle skulle være vakre og kreative og musikalske, alltid gode venner...og vi skulle ha en stor frodig hage, og hund og katt. Og jeg skulle være en blid,  snill og alltid tålmodig mamma som hadde alt på stell og hjemmebakt brød og varm suppe til alle i familien...

Nå er jeg voksen, og har mitt fulle hyre med å bake et brød i nye og ne til de to barna jeg har...Ikke alltid er jeg like blid og tålmodig som jeg planla heller...akkk ja...

Men i familieveggen, der familiene smiler lykkelige fra sine ulike rammer, lever bildene av hvor vakkert det er med famlie...med alle personligheter i alle livets ulike dager. Nå er mine familiefotos klare. Jeg gleder meg til å gi dem bort til mandag. Forhåpentligvis blir det gode minner for ettertiden av dem.

Ha en god kveld, og en fin søndag i morgen.