Som jeg skrev tidligere, - den verste rydde-kløen har begynt å gi seg. Mange trekker et lettelsens sukk for det. Ikke minst en del gamle ting som har hatt en farlig nær døden opplevelse disse dagene. - Jeg legger dem i søpla, far eller bror eller vesla tar dem opp igjen, og spør vantro: du skal vel ikke kaste den...??
Uansett, - en god del ting har ikke blitt reddet. Det er bedre plass i skapene, bedre orden i eskene, - og min snille bror svippet innom IKEA for meg så jeg fikk noen nye bokser også.
Det skal ikke mye til for å glede en arm sjel...:)
Ta en liten ekstra titt på kart-hylla mi. Den var også nær ved å avgå ved døden, da en lokal bedrift skulle fornye seg og kvitte seg med gammelt inventar. Jeg er evig taknemlig for min kjære jobb-kollega som holdt den av til meg. Her har jeg alle mine gamle og nyere tegninger...
Den hylla skal aldri, aldri, aldri kastes mer nei!
- Jeg er også glad i denne, - en bitte liten verktøy-kasse etter min kjære bestefar, som jeg nå har penner og blyanter i.
Bøker sortert etter farge, - kanskje det teiteste jeg kunne tenke meg før...ha..ha..nå har jeg jammen testet det ut bare fordi jeg ble så i farta med å rydde. Hos oss er det sparsomt med hylleplass, så intelektuelle kunstbøker får pent menge seg med praktiske NAFs veibok.
- Kanskje har de godt av litt blandet selskap...
Disse frimerkene... er fra Krabbelurepappa sin barndom...og så søte at de fikk komme inn i skapet igjen. - Svake menneske som jeg tross alt er...
- og skoleboka med hans første bokstav-øvinger var aldri i nærheten av sølpa en gang!
Den er jo snart en antikvitet...hi-hi...
Denne derimot, svevde et øyeblikk mellom liv og død, men falt ned på den heldige siden.
Jeg og en venninne malte slike gips-bilder i sløyden på ungdomsskolen. Vi fikk helt fot på Hans og Grete og Snehvit, - og la virkelig vår flid i detajlene...snakker om... store jentene som vi var...:)
Den er så hel og fin, den får leve... i allefall til nese gang den må opp til vurdering igjen...
I mitt lille hus har jeg ikke plass til å spare på mye. Mange ganger er det en forbannelse, - men egentlig en velsignelse hver gang jeg får tatt fart og kastet litt!
Nå har jeg plass til å fylle opp med litt av hvert igjen, og bra er det...
En venninne på jobben har varslet om at det er noen gamle stoffer i komminga...
- Jeg venter spent på det.
Nå er det natt, selv om det er vinterferie.
Sov godt, og på snarlig gjenhør.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar